Peer Gynt på Gålå: Handlingssammendrag og høydepunkter fra 2024

Regissør Erik Ulfsby har plukket fra øverste hylle og har med seg Ane Dahl Torp, Bjørn Sundquist, Svein Tindberg, Maria Kristine Hildonen, Hanna-Maria Grønneberg, Abel Ousdal-Ellingsen og Nader Khademi til å stå på scenen sammen med Mads Ousdal i Peer Gynt på Gålå 2025. Det er det samme stjernelaget som sto på scenen i 2024, med unntak av Nader Khademi, som erstatter Amell Basic.

"En sterkere skuespillerliste er det knapt mulig å etablere i et norsk spel", skrev Ole Jacob Hoel i sin anmeldelse i Andresseavisen og trillet terninkast 5.

Med på scenen er også 42 frivillige skuespillere og musikere i toppklasse.

Peers barndom. På gården til Jon og Åse Gynt.

Scene 1
Det er midt i sommeronna og Åse, mor til den tjueårige Peer Gynt, kommer skjellende på sønnen sin. Peer har vært fraværende i lange tider og moren insisterer på å få vite hva han har drevet med. Peer gir seg i kast med å fortelle det som har hendt ham: han har jaktet vilt på fjellet, lyver han. I jakten på en reinsdyrbukk havnet han skrevs over ryggen på den og red over den smale Gjendineggen. Rittet endte stupende ned i vannet ved fjellets fot.

Åse avslører Peers løgner og skjeller ham ut for å ha vært seks uker borte med turing og slagsmål. Han burde heller hjelpe henne med gården, som hun drifter alene etter at faren til Peer forsvant. Moren aner at Peer tar etter sin far, og hun mener den unge mannen burde slå seg til ro og finne et godt gifte. Åse røper at odelsjenta Ingrid på storgården Hegstad, ei jente han før har vist interesse for, nylig er blitt forlovet. Bryllupet skal finne sted samme dag. Peer tar freidig imot dette som en utfordring: han begir seg sporenstreks til Hegstad.

Scene 2
På vei til Hegstad gård begynner Peer å tvile på seg selv. Peer tar fantasien til hjelp og ser på de drivende skyene på himmelen. Skyene tar form av et ridende hoff der han selv rir først –som en keiser hele verden tar i akt.

Et følge av bryllupsgjester anført av Aslak, smeden i bygda, oppdager drømmeren. De erter ham for at bruden, Ingrid, har vraket Peer til fordel for den nyslåtte brudgommen.

Scene 3
På Hegstad gård feires et storstilt bondebryllup. Ved bordet sitter en stur Ingrid, som nå er giftet bort mot sin vilje. Brudens far holder tale for sin nye svigersønn, Mads Moen, idet Peer ankommer bordsetningen. Ryktet om den svirende Peer er godt kjent og han holdes bevisst utenfor.

Til selskapet ankommer også bygdas nyinnflyttede familie med døtrene Solveig og Helga. Solveig fortryller Peer med sitt fromme vesen. Også hun fatter interesse for ham, men når han tilkjennegir hva han heter, skremmes Solveig bort. Skuffet drikker Peer seg til fornyet mot, og tar igjen kontakt med jenta. Hun fascineres av hans frihet og fantasi – i kontrast til sin egen strengt religiøse oppdragelse – men i sterk rus går Peer over streken, og Solveig forlater ham.

Åse kommer farende inn og skal gi sønnen stryk. Peer overrumpler hele selskapet og røver bruden opp i høyfjellet. Storbonden på Hegstad lyser Peer Gynt fredløs for ugjerningen; han er nå fritt vilt for alle som vil fakke ham.

Scene 1
Morgenen etter befinner Peer og Ingrid seg høyt oppe i fjellet. Peer angrer seg og ber henne om å forsvinne. Ingrid insisterer på at han må bli med henne tilbake og ekte seg rik, men nå fins kun Solveig i tankene til Peer – den han lengter etter og ser opp til. Ingrid flykter alene tilbake til bygda.

Scene 2
Solveig hjelper Åse med å lete etter Peer og lytter til moren som forteller om sønnen og oppveksten hans. Gjennom Åses historier blir Solveig kjent med Peer. Som et vern mot en ektemann og far som drakk bort formuen, knyttet Åse og sønnen et kjærlig bånd preget av eventyr og historiefortelling.

Scene 3
Yr, ruset og i villrede i fjellheimen går det rundt for Peer. I fantasien hans endrer landskapet karakter og blir til Jon og Åse Gynts gård gjenreist til fordums storhet. Stemmen av faren klinger som et ekko gjennom ham.

En grønnkledd kvinne dukker opp, Dovrekongens datter. For ikke å være dårligere stelt, skryter Peer på seg også å være av kongelig ætt. Slike skjønnheter må være som skapt for hverandre, og Den grønnkledde inviterer ham inn i fjellet for å inngå ekteskapspakten.

Scene 4
Dypt inne i det norske bergfjellet holder Dovregubben sitt hoff. Peer spør bergkongen om han får gifte seg med datteren hans. Men ettersom han er av menneskeslekt, blir Peer satt på noen prøver av sin kommende svigerfar. Hva er forskjellen på å være troll og menneske, spør Dovregubben. I motsetning til den ideelle leveregelen, «Mann, vær deg selv», viser kongen til at trollene lever etter et mer egoistisk motto: «Troll, vær deg selv – nok!»

Peer finner trollenes leveregel fornuftignok og han tilpasser seg. Men når hans kommende brud mister skjønnheten og viser sitt trollete jeg, blir Peer forskrekket.

Menneskenaturen sitter dypt i ham ennå. Dovregubben kommanderer at synet hans må forvrenges, så Peer vil se stygt som skjønt og ondt som godt.

Peer innser galskapen og avstår fra videre ekteskapsforhandlinger. Avslaget kommer for sent; Den grønnkledde er nemlig allerede svanger med Peers barn, hevder hun. Dovregubben raser og ber trollene om å drepe ham. Da høres det kirkeklokker ringe. Klokkenes kiming skremmer bort trollene; Peer er reddet.

Scene 5
Peer kjemper mot angsten og mørket.Peer skriker mot en overlegen stemme ihodet sitt, Bøygen, som virker uovervinnelig.De skjebnesvangre valg må Peer håndtereved å «gå utenom», formaner Bøygen: unngå å stå ansikt til ansikt med det som erutfordrende. I angst ber Peer om hjelp fraSolveig og i det samme svinner Bøygen bort.

Scene 6
Peer våkner, som fra en tung rus, og oppdager at Helga, Solveigs lillesøster, kommer med et knytte med mat til ham. Bak henne står Solveig. Peer springer opp, og uvøren og uten takt begynner Peer å legge ut om nattens eskapader med Dovregubbens datter. Skuffet rygger Solveig tilbake og tar benene fatt. Peer gir Helga en sølvknapp, sammen med en beskjed om å innstendig fortelle Solveig at hun aldri må glemme ham.

Scene 1
Peer hugger tømmer for å reise en enkel nybyggerhytte. Livet som fredløs tærer på livsmotet hans; kun den forbaskede fantasien holder ham i sving. Mens Peer står og drømmer, dukker det opp en ung mann. Mannen er desertør. For å slippe å bli sendt i krigstjeneste kutter

han av seg fingeren og gjør seg ufør. Peer bivåner det hele i skjul, en slik handling uten tilbakevirkende kraft kan han ikke fatte er mulig å gjennomføre.

Scene 2
I stuen hos Åse er alt i uorden. Åse er på den siste tiden blitt skralere; helsen skranter. Som bot for Peers bruderov er gården blitt pantsatt og eiendelene hentetav Hegstadbonden og lensmannen.Åse og husmannskonen Kari rydder i det som er igjen, blant annet en gammel støpeskje. Denne lekte Peer med som liten og støpte tinn- og sølvknapper.

Scene 3
Peer har bygget seg en nybyggerhytte på fjellet. Plutselig dukker Solveig opp. Hun har valgt å bryte med familien, forlate bygda og komme som støtte til den fredløse Peer. Han har lengtet etter henne og kan ikke begripe at Solveig har kommet for å være med ham livet ut.

I lykkerus viser han Solveig inn i den enkle hytta si, idet den grønnkledde dukker opp med en unge etter seg. Kjerringa hilser, men Peer vedkjenner seg hverken henne eller sønnen. Han hisser seg opp og truer dem, men Den grønnkledde insisterer på at hun for alltid vil være der – lik en evig påminnelse om fortidens gjerninger – og prege forholdet mellom Peer og hans nye kjæreste, Solveig.

Scene 4
Den grønnkledde og ungen går; ute av syne, men for Peer er de ikke ute av sinn. Han vil ikke belemre den uegennyttige Solveig med fortiden sin; han frykter at den ikke vil gå i hop med et samliv med henne. Det nye som skulle komme synes plutselig knust, umulig å skape vakkert igjen. Han er nødt til å flykte, gi seg selv tid, «gå utenom».

Peer forteller Solveig at han «har noe tungt å hente» og ber henne om å bli igjen mens han må bort en stund. Hun lover ham at hun skal vente.

Scene 5
Åse er svært dårlig, men blir overlykkelig over å se sønnen sin igjen. Det er tydeligat hun ligger på det siste, men Peer ønskerikke å ta dette inn over seg.

Med ett oppdager Peer at hun ligger i hans egen barneseng, der mor og sønn engang lekte kanefart. Nå er rollene byttet om: Peer holder tømmene på sleden, Åse er skyss-passasjer mot det fjerne Soria Moria-slottet. Idet Åse blir svakere og svakere gir Peer historien en ny vending: utenfor Soria Moria-slottets port venter Sankt Peter og Herren som slipper henne inn med ærbødighet. Åse dør i sengen, mens Peer dikter henne inn i himmelriket.

Peer drar fra bygda; han «går utenom» uten plan og mål – foruten å «bli keiser».

Scene 1
Peer Gynt befinner seg på en strand på kysten av Afrika sammen med en rekke vestlige forretningsmenn. Peer er blitt en middelaldrende, holden mann med en rad vellykkede, dog moralsk betenkelige, karrierer bak seg. Han er selskapets midtpunkt hvis suksess hviler på at han er en pragmatisk, føyelig natur uten forpliktelser. Dette er å være «seg selv», mener han.

Peers hovmod gir seg til kjenne når han røper sitt ytterste mål, et ønske som har fulgt ham fra barnsben av: å bli keiserover hele verden! Han søker stadig størreøkonomisk profitt, og øyner nå sin neste forretnings-suksess: Hellas har reist seg i opprør mot det osmanske rikets okkupasjon,men istedenfor å støtte den vestlige alliansensikter Peer seg inn på å støtte okkupasjons-makten – og profitten er sikret.

Når han beretter om planen sin, snur Peers vestlige venner ryggen til ham og bestemmer seg for å røve Peer for all rikdommen hans. De forlater ham og stikker av i Peers fly, som er bordet med alt hans gods og gull.

Scene 2
Peer ser flyet sitt forsvinne i stor fart. Han fortviler og ber Gud om å gripe inn og redde ham. I det samme sprenger flyet i det fjerne og stuper i bakken. Peer takker skjebnen for at han ikke selv var ombord, og anser det som Guds forsyn. Peer står nærmest ribbet tilbake og starter et nytt liv midt i den arme ørkenen, med all sin velde og tomhet.

Scene 3
Ut av ørkenen dukker den snartenkte Anitra opp. Hun kaller ham til seg som sin profet og Peer finner henne særlig forlokkende. Unge Anitra utnytter situasjonen og får ham til å gi henne et kostbart smykke i bytte for tilnærmelsene sine. Peers oppførsel blir simplere og simplere og i kurtisen lokker Anitra fra ham flere kostbarheter – ringer, klær, pengepung – før hun setter ham ut av spill og flykter.

Scene 4
Nok en gang er Peer alene. Han resonnerer over de valg han har foretatt gjennomkarrieren og finner at felles for dem alle lå hanssøken etter sannhet. Ut fra den konklusjonener det jo forsker og filosof som er hans rette stilling! Nå har han skjønt hva han skal bruke sine ressurser til: historie-fortolkning.

Scene 5
Peer har reist til Egypt og i møte med Sfinxen, vokteren av oldtidens gåter, begynner det å gå i surr for Peer.En stemme summer i hodet hans;er det sansebedrag eller er Sfinxen den gåtefulle Bøygen fra ungdommen?I denne forvirrede tilstanden møter han en prof. Begriffenfeldt, som umiddelbart fatter interesse for Peer Gynt.

Alt Peer sier, oppfatter Begriffenfeldt som dypsindig og kunnskapsrikt. Peer Gynt er den mannen han har ventet på, en fortolkernes keiser – på selvets fundament – og han tar ham med til dårekisten i Kairo, et galehus der store omveltninger nylig har funnet sted.

Scene 6
I dårekisten møter Peer flere «kloner» av Begriffenfeldt; de er uniformerte, tekno-logiske spydspisser i «den kommende tid» hvor det som er sant eller falskt er usikkert, snudd på hodet. Det stabile er i bevegelse,i flukt, på denne anstalten. Hva er diktet og kunstig, hva er sant? Hva er vrangt og hva er rett?

Her er fornuften død, og Peer skal krones til keiser for den nye normaliteten: de gale som er lukket inne i sitt eget hode, sitt eget selv. Det går rundt for Peer og i avmaktsynker han til bakken. Begriffenfeldt kronerPeer til «selvets keiser».

Scene 1
Peer Gynt er blitt en gammel mann som er på vei til hjemlandet etter mange års fravær. Han er igjen en holden mann, men er likefullt bitter. Han kjenner på det faktum at det ikke fins noen som venter på ham i hjemlandet. Plutselig dukker en fremmed medpassasjer opp med morbide spørsmål som vekker angsten i Peer. I det samme blåser en storm opp på havet; skipet kantrer og synker.

Scene 2
I den urolige sjøen, klamrer Peer seg til hvelvet av en kantret jolle, der også kokken på skipet desperat klorer seg fast. Men hvelvet bærer kun én, og en kamp om hvem som skal reddes tar til. Peer drukner kokken, og idet han synker til bunns, dukker Den fremmede passasjer opp av havet.Det skremmende synet minner gamle Peer om at livets endelikt er nær. I angst skriker han om å få slippe å dø og får til svar: døden kommer, men ikke ennå. Peer overlever.

Scene 3
Peer er kommet til sine hjemtrakter og bivåner en begravelse i en høytliggende fjellbygd. Prestens tale over den avdøde skildrer en mann som levde etter ideelle prinsipper og satte andre foran seg selv. Mannen som begraves er den samme som Peer i sin ungdom så i skogen, gutten som kuttet av seg fingeren for å slippe å sendesi krigen. Presten konkluderer med at denne mannen er et eksempel til etterfølgelse ettersom han var «seg selv». Forblindet tenker Peer at en slik konklusjon også passer til ham.

Scene 4
Tilbake i bygda der Peer kommer fra, foregår en auksjon over gods fra nylig avdøde Ingrid på Hegstad gård. Rundtom flyr gjenstandene som Hegstadbonden tok i pant fra Åse grunnet Peers bruderov, deriblant en støpeskje.

Peer blir mismodig over å se sin barndom som rariteter og skrap. Fandenivoldsk,roper han ut auksjon over eget liv.Men ingenting av verdi er tilbake. Hvem Peer Gynt var, er så godt som glemt avde fleste. Tilbake svirrer rykter om en skammelig dikter.

Scene 5
Peer nærmer seg hytta der han forlot Solveig for mange år siden. Peer gransker seg selv og sin livsførsel. Han har aldri vært noen keiser eller stor av noe slag, innrømmer han. Nei, han er en løk. På samme vis som løken har mange lag, har Peer spilt mange roller i sitt liv. Og – som løken – har han heller ingen kjerne.

Peer hører Solveig synge i stuen innenfor. Blek som i døden når han innsikten: han har kastet bort livet sitt. Det var hos Solveig, som han sviktet, at han hadde sin storhet.

Scene 6
Knappestøperen dukker opp med redskapskiste og en støpeskje i hånden. Peers tid på jorden er ute. Det er dags for å støpes om, forteller han. Peer har aldri vært stor i noen forstand, forklarer Knappestøperen, så han ender hverken i himmelen eller i helvetet – men skal støpes om til masse, lik annet mislykket vrakgods. Peer hevder på sin side at han har vært «seg selv»

gjennom hele livet, et prov på storhetBlir han gitt tid, skal han finne vitner og bevis for dette. Knappestøperen gir etter.

Scene 7
Peer støter på en gammel tigger som viserseg å være Dovregubben, trollkongen som Peer i sin ungdom var nær ved å bli svigersønn til. Peer ber ham om en attest på at han alltid har vært «seg selv» – men noe slikt vitnemål kan ikke Dovregubben gi ham. Peer har levd som et troll hele sitt liv, innvender han. Mottoet «Troll, vær deg selv – nok» har fulgt Peer og gitt ham stor suksess gjennom livet.

Scene 8
Knappestøperen dukker opp og ber om attesten over at Peer har vært seg selv. Han har ingenting å gi og i villrede trygler han om å få vite hva det «å være seg selv» vil si? Det er «seg selv å døde», forklarer Knappestøperen; det er å leve uegennyttig. Sine egenskaper og ressurser skal hverog en av oss forvalte til det beste for skaperverket. «Mesters mening» med ossskal vi bære frem – og i «Mesters mening»skal vi leve.

Scene 9
Allting er ute for Peer. Peer må innrømme at han ikke har «vært seg selv». Han kjenner seg ufattelig motløs og tom.

I daggryet hører han med ett sang.Fra en stue skinner et lys og innenforsynger en kvinne. Han kan ikke lenger«gå utenom», men må inn og motta dommen fra henne han sviktet aller mest.

Scene 10
Den gamle Peer møter Solveig som i en hildring; hun har trofast ventet på ham og gledes over gjensynet. Hun visste at han kom til å komme! Peer ber Solveig innstendig om å anklage ham; hun må skrifte hvor syndefullt han har forbrutt seg mot henne.

Men Solveig anklager ikke, hun tilgir.Peer har vært «seg selv» i Solveigs tro,i hennes håp og kjærlighet. Peers sanne jeg har vært å finne i hennes insisterende kjærlighet. Peer går mot Solveig. Hun synger sakte en vuggesang for ham.

Resymeet er skrevet av Njål Helge Mjøs.