Peer Gynt er definitivt hælt ekte

Ideen bak podkasten er å fremheve inspirerende gudbrandsdøler som har lyktes innen ulike felt. Aksel Hennie er ikke gudbrandsdøl - men han inspirerer. Som årets Peer Gynt har han dessuten en relasjon til dalføret som strekker seg fra Lesjaskogvatnet i nord, til Lillehammer i sør.

Lite menneske – stor vilje

Ibsens diktverk er en reise gjennom menneskets sinn. Tematikken omhandler veivalg der egoismen og usikkerhet står i sentrum. Peer Gynt går alltid utenom utfordringer og vanskelige situasjoner – alltid. Dette er tema som er vel så relevant i dag som for 150 år siden, mener årets Peer.

– De fleste av oss kjenner på et lavt selv-bilde. De fleste av oss kjenner på dårlig selvtillit. Peer er et lite, lite menneske i en kropp og et sinn som vil ekstremt mye. Det paradokset gjør han til et enormt interessant individ. Så hvem er Peer Gynt for Aksel, sier han undrende, før han selv gir svaret: Peer Gynt er et menneske som trenger hjelp.

For Peer Gynt vokser opp i rikdom og blir lovet et liv i rikdom. Men i barndomsårene har faren Jon satt formuen på styr og var senere fraværende i Peer sin oppvekst. Gårdsarven ligger i ruiner, og mor Aase klamrer seg til håpet om sønnen kan gjenreise familiegården.

– Han gikk fra å være kongen på haugen, til å være hakkekyllingen i bygda. I en tid der det å vokse opp med høy status har mye å si, blir dette svært traumatisk for ham som barn. Peer vil være den faren lovte at han skulle være. Han ville vært midtpunktet i bygda, men i stedet er han midtpunkt i bygda - på negativt vis, forklarer Hennie, som kjenner seg selv igjen i store deler av Peer Gynt.

– En av de tingene jeg kjenner meg mest igjen med ved Peer Gynt er at jeg har det samme enorme drivet, et enormt driv. Jeg tror jeg føler på de samme lystene, ønskene, tankene, innfallene, fordringene og kravene han har. Forskjellen på oss er nok kanskje at jeg opplevde en helt annen barndom og dermed har et bedre utgangspunkt. Og så har jeg fra veldig tidlig av følt at det gir bedre og sunnere resultater ved å gå «tvers gjennom» enn Bøygen sitt «Utenom», forklarer Hennie.

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet)

Bestill billett til 2023 her

Fra komplekst til konkret

Allerede først på 1900-tallet fantes oppimot 150 ulike tolkninger av det gåtefulle verket Peer Gynt. Regissør Per-Olav Sørensen og Aksel Hennie ønsker at alle som kommer til Gålå for å se denne oppsetningen, skal skjønne hva stykket handler om.

– Per-Olav og jeg tenker veldig likt. For oss er det viktig at alle skal kunne forstå tematikken. Du skal ikke være belest, du skal ikke være intellektuell, du skal ikke være en del av en kulturelite for å forstå handlingen. Når du kommer inn der, ser meg som Peer Gynt, skal du skjønne hva han går gjennom – dunk, ferdig, sier Hennie kontant.

Ibsens politiske holdninger kommer til uttrykk gjennom det mange omtaler som den feige Peer Gynt, som sitter på gjerdet når det virkelig blir alvor. Denne feigheten knyttes til krigføringen mellom Danmark på den ene siden, mot Preussen og Østerrike på den andre, midt på 1860-tallet. Ibsens ønsket sterkt at Norge skulle støtte broderfolket sitt i sør. Hennie vil ikke vektlegge disse historisk-biografiske referansene i årets forestilling.

– Det handler om å gjøre stoff tilgjengelig. Vi vil blant annet flytte fokuset vekk fra det nasjonalromantiske stykket. Det hatet Ibsen kjente på overfor Norge, det kjenner vi ikke på i samme grad i dag. De fleste av oss er ganske glad i Norge, sier Hennie og smiler.

Ingen keiser, men en løk

I Ibsens verk ønsker hovedkarakteren å bli keiser, men i stedet sammenlignes han med en løk. En av de mest kjente delene av stykket skal Peer skrelle løken. Han undres at lagene bare blir mindre og mindre, men at det ikke finnes noen indre kjerne. Hvem er han, egentlig?

– Hvis en ser Peer Gynt, og tenker at; riktig, han har ikke kjerne han, sier Hennie og trekker pusten, før han fortsetter:

– Kjenn etter i deg selv. Har du noen kjerne? Ingen mennesker har en kjerne. Hva er kjernen vår da? Vi er basert på lag, alle sammen. Større lag og mindre lag. Noen mer viktig, andre mindre viktig. De fleste av oss har mange nok lag, til å gi en opplevelse av at kjernen vår er god, forklarer Hennie.

– Han er ikke noen god versjon av seg selv. Men det han gjør – er helt ekte. Han er seg selv. Det må vi mennesker også huske på. Vi er også ekte når vi gjør feil. Så lenge vi ikke helt vet, at vi gjør noe som er falskt, eller uekte - er det oss. Peer blir ofte kalt en løgner, og den vanligste forklaringen er at han lyver til seg selv. Jeg tror ikke – kanskje til forskjell fra andre som har lest Peer Gynt – at han vet at han lyver. Men Peer Gynt er definitivt «Hælt ekte», sier Hennie.

– For meg er det viktigste vendepunktet i stykket den gangen Peer for første gang tviler på hva det er å være seg selv. «Hva er det å være seg selv i grunnen?» Ibsen sitt svar er at man skal være den positive versjonen av seg selv. Det er jeg 100 % enig i. Det er ikke alltid like lett, men kjenner man etter, eller tør å tvile på seg selv inni-mellom, vil man «ane» når man overskrider grensene og er den negative versjonen av seg selv. Og i den sunne tvilen på seg selv - ligger lykken, avslutter Hennie.

Hør hele intervjuet med Aksel Hennie her

Alle 8 forestillinger ble utsolgt i 2022. 4.-12. august 2023 er Peer Gynt på Gålå i Per-Olav Sørensens regi og med Aksel Hennie i hovedrollen tilbake, og billettene er allerede i salg! Det er nummerert amfi, så sikre deg billett tidllig for best mulig plass.

Sikre deg billett til Peer Gynt på Gålå 2023 nå

Hælt Ekte – med inspirerende Gudbrandsdøler

Bak podkasten “Hælt Ekte – med inspirerende gudbrandsdøler” står den nyopprettede ideelle organisasjonen Visjonære gudbrandsdøler, bestående av studenter og nyutdannede fra Gudbrandsdalen. Totalt har gjengen produsert ti episoder, og du kan høre dem der du hører podcast. Navnet «Hælt Ekte» er både en fellesnevner for gjestene og samtalene med dem.