Unik intimkonsert med Arve Tellefsen, Buen & Bjerkestrand og ekstra oppsetning med Horn & Mytting
For første gang inntar Kulturfestivalen Peer Gynt Ringebu Prestegard og Stavkirke, og ønsker velkommen til unike opplevelser i historiske rammer søndag 4. august.
Konserten er utsolgt
Billettene til denne konserten ble revet bort. Registrer deg på vårt nyhetsbrev for å få beskjed først dersom vi legger ut flere billetter.
Ekstra oppsetning med Horn og Mytting
Først ut møtes Ellen Horn og Lars Mytting i Ringebu Stavkirke kl. 13.00. Under tittelen «Løgn og forbandet dikt!» skal de snakke om hvordan Gudbrandsdalens fortellertradisjon, segner og natur har inspirert både Mytting og Ibsen. Samtalen kl. 13.00. ble raskt utsolgt, men vi er glade for at vi nå kan legge ut en ekstra-samtale kl. 17.00. – Jeg gleder meg til Lars Mytting skal fortelle oss om slektskapet mellom fortelleren Lars og løgneren Peer, og om sammenhengen mellom Peer Gynt og Gudbrandsdalen!, sier kunstnerisk leder Ellen Horn. – Og så har Lars fortalt meg at Søsterklokkene faktisk henger i Ringebu Stavkirke, og han har sagt at vi kanskje får høre dem spille, fortsetter Ellen.
Unik intimkonsert med Arve Tellefsen, Buen og Bjerkestrand
Mellom de to samtalene er det duket for et unikt mestermøte på Ringebu Prestegard mellom Arve Tellefsen, Knut Buen og Kjetil Bjerkestrand. De tre mesterne spiller og prater om Ole Bull, Edvard Grieg, Myllarguten, Henrik Ibsen og Peer Gynt. – Dette kommer til å bli en perle i festivalprogrammet, og opplevelsen kommer til å bli helt magisk, sier kunstnerisk leder Ellen Horn entusiastisk.
Henrik Ibsen og Verdensborgeren Ole Bull
Ole Bull må ha hatt en egen teft for talent, for i 1851 ansatte han den 23 år gamle Henrik Ibsen ved Det norske Theater i Bergen, og i årene fremover virket Ibsensom både forfatter og sceneinstruktør der. Det er i disse årene Ibsen for alvor legger grunnlaget for teaterforståelsen sin.
Og hvem vet, kanskje denne verdensborgerensenere påvirket Ibsens Peer Gynt-skikkelse? Hos oss i Gudbrandsdalen snakker vi mye om den lokale Per som en gang levde her, og hvordan Ibsens skriver til sin forelegger:
«Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsenaf dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendtblandtAlmuenderoppe (...)»
Men, er det noe vi med sikkerhet vet om Henrik Ibsens geniale mesterverk, så erdet at stykket har minst like mange lag som en løk. Det er selvfølgelig ikke umulig at inspirasjonen til karakteren Peer kan ha kommet fra flere hold:
«Peer Gynt var egoist og stormannsgal, og det kan man godt si om Ole Bull også. Han gikk blant annet under egen fane i 17. mai-toget i Bergen, og hans badevann ble solgt på gaten i små flasker. Ole Bull grunnla en norsk koloni i Amerika og oppkalte den etter seg selv, Oleana. Peer Gynt ville også danne en norsk stat oppkalt etter seg selv, Gyntiana.» (Arve Tellefsen)
Superstjernen Ole Bull møter Myllarguten
Ole Bull og Torgeir Augundsson, kjent som Myllarguten og en nasjonal mester på hardingfele, møttes for første gang i 1831. Den gjensidige inspirasjonen som oppsto dem imellom, ble toneangivende for den videre utviklingen av norsk musikk. Sammen løftet de folkemusikken fra lokal tradisjon, inn i den nasjonale kunsten – og videre ut i verden. Denne historien blir hos oss spilt og fortalt av ingen ringere enn Arve Tellefsen, Knut Buen og Kjetil Bjerkestrand.
Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen
Edvard Grieg og eventyrguden Ole Bull
Gjennom sitt store virke som fiolin-virtuos, sin internasjonale berømmelse og sitt brennende hjerte for utviklingen av norsk kunst, ble Ole Bull en inspirasjon, foregangsmann og tilrettelegger for karrierene til en rekke norske kunstnere.
«En sommerdag på Landås kom en rytter sprængende i strak galop nede på vejen. Han nærmer sig, stanser sin store araber (hest) og springer af. Det er ham,æventyrguden, jeg har drømt om, menaldrigset før: Det er Ole Bull. Jeg husker at da hans hånd berørte min,gik der som et elektriskstød igjennom mig. Sinviolin hadde han dessverre ikke med. Men tale kunde han. Og det gjorde hantilgavns. Vi lyttede målløse til hanshårrejsende beretninger fra sinerejser i Amerika.» (Edvard Grieg 15 år, 1858)
Grieg fikk spille litt for denne “eventyrguden”, noe som resulterte i at Ole Bull sendte hamrett til Leipzig for å studere musikk. Da han var ferdig studert,sørget OleBull gjentatte ganger for å pekeGrieg i retningav folkemusikken – slik at han etter hvert fant frem til sitt unike “Griegske” uttrykk.Ole Bulltok blant annet medseg Grieg inn i en hule på Valestrand, og spilte slåtterfor ham langt der inne i mørket (lært av Myllarguten). Da var det gjort:“de (slåttene) fascinerte meg sterkt og vekket lysten til å ha dem som basis for mine egne melodier”, sier Grieg selv. Og litt Grieg får dere nok høre Arve spille under denne konserten.