Play video
Dato
2. - 4. og 7. - 10. august 2019 kl. 19.30
Barn
200-400,-
Voksne
400-800,-

Billetter 2019

De beste plassene tas først, sikre deg din billett nå.

Gå til bestilling

Ibsens Peer Gynt på Gålå 2019

– Å sitte i amfiet på Gålå og se «Peer Gynt» er en storslått opplevelse i seg selv. Hvor storslått må det da ikke være å få stå nede på scenen og spille sykket, sier Pål Christian Eggen. Om ett år har han svaret på akkurat dét.

Suksess på Det Norske Teatret

42-åringen fra Enebakk har de siste årene markert seg som et av de sterkeste kortene på Det Norske Teatret i Oslo. I 2014 spilte han hovedrollen i «Spelemann på taket» med stort hell, samme år akslet han også rollen som Olav den Hellige i Stiklestadspelet. I 2019 kommer turen til Gålå, og hovedrollen som Peer Gynt i det som har blitt en av institusjon i teater-Norge.

– Det er nesten så man ikke tror at stykket faktisk er så gammelt når man leser det. Det er så surrealistisk, tar så store vendinger og går så langt ut i svingene, at det er utrolig å tenke på at det faktisk ble skrevet i 1867, sier Pål Christian Eggen, som selv har røtter i Espedalen og har tilbragt utallige ferier i området rundt Gålå. For han blir neste års Peer Gynt-premiere på sett og vis som å komme hjem.

– Et stort talent

– Pål Christian er et talent som favner veldig bredt. Han kombinerer alvor og humor som få andre kan, sier Ellen Horn, som fra 2019 overtar hun det kunstneriske ansvaret for Peer Gynt-oppsetningen på Gålå. Å få på plass neste års hovedrolleinnhaver var en av de første oppgavene hun gikk løs på.

– Pål Christian Eggen er jordnær og trivelig, og er en skuespiller som kommuniserer godt med publikum. Derfor har han også vært en dundrende suksess på Det norske teatret. Akkurat nå er han på det punktet i karrieren sin at han kan spille Peer både som helt ung og helt gammel. Han kan ta det spranget nå, mener Ellen Horn, som selv har vært en del av Peer Gynt-familien tidligere – i 2009-2011 spilte hun Mor Åse i det kritikerroste utendørsteatret på Gålå. Ti år senere har det overordnede ansvaret for at Peer nok en gang finner en farbar vei på Gålå – og at publikum nok en gang finner fram til Peer.

Gåten Peer engasjerer fortsatt

For hvem er han, denne slampen fra en forfallen gård oppi Gudbrandsdalen? En skrythals og en løgner? En uforbederlig opportunist? Et forsømt barn? En elendig gesell? For Marit Moum Aune er dette noen av spørsmålene som skal besvares i løpet av det neste året. Oppdraget med å ha regi på 2019-utgaven av Peer Gynt på Gålå er det nemlig hun som har fått.

– Jeg har jobbet med Peer Gynt før, og jeg har jobbet med utendørsteater i store formater, blant annet Stiklestadspelet. Likevel er dette noe helt eget: Her har vi en av verdenslitteraturens mest sentrale tekster, satt i en unik ramme, sier Marit Moum Aune, og legger til at hun er svak for det opprinnelige grepet som ble tatt da Peer Gynt-forestillingen kom til Gålåvatnet – nemlig at Peer snakket gudbrandsdøl.

– I min versjon kommer stedet selv til å spille hovedrollen i stykket, for etter min mening er plasseringen ved Gålåvatnet helt unik. Men det kommer ikke til å bli noen bunadsversjon av «Peer Gynt» av den grunn. Folk gikk ikke i Bunad i Gudbrandsdalen i 1860. Tvert imot, det var et samfunnet preget av dype klasseskiller og armod, et samfunn folk flyktet fra, understreker regissør Marit Moum Aune. For henne er utenforskapet – både det økonomiske og det sosiale – de kanskje viktigste nøklene til å forstå Peer Gynt.

– Peer er et barn som har vokst opp midt i dette nådeløse samfunnet, i det man kan kalle et belastet hjem. Hvor godt menneske blir du egentlig av å bli tråkket på i oppveksten? spør den påtroppende Peer Gynt-regissøren retorisk.

Bitende kritisk Ibsen

Nøyaktig hvilke grep som skal tas, eller hvordan forestillingen kommer til å se ut til slutt, har det nye Peer Gynt-teamet foreløpig ikke noe endelig svar på. Mye tyder likevel på at handlingen kommer til å bli lagt til 1860-årenes Norge, forteller regissør Marit Moum Aune.

– Stykket ble skrevet som en bitende kritikk av datidens nasjonalromantikk. Ibsen og Grieg var selv mer europeere enn nordmenn, og advarte mot å forherlige fortellingen om det norske bondesamfunnet, som for de aller fleste var et sted der det var få muligheter til å komme seg verken oppover eller bortover i livet. Og da hjelper det ikke at man har aldri så vakre fjell å se på, påpeker Marit Moum Aune. For henne er en del av fascinasjonen ved stykket hvordan teksten fungerer på flere ulike nivåer samtidig: Ibsens «Peer Gynt» er på én og samme tid et psykologisk, mytologisk og – ikke minst – politisk verk.

– Ibsen tvinner sammen flere tråder og stiller store krav til at vi klarer å følge dem. Vår oppgave blir å lage en forestilling man ikke trenger å ha master i litteraturvitenskap for å forstå. Jeg har lyst til å stykket skal åpne seg for publikum, sier Marit Moum Aune med ettertrykk. Selv vet hun mer enn de fleste om å sette opp teater utendørs i Norge på sommerstid. Et virrvarr av hester, høner, musikere, regntøy, strømkabler og lokale amatørskuespillere er et kjent arbeidsmiljø for trønderen, som Ellen Horn kaller «en av Norges mest meritterte regissører».

Gamle kjente på laget

Selv gleder Marit Moum Aune seg til å ha med seg flere gamle kjenninger på laget: Hovedrolleinnehaver Pål Christian Eggen har hun jobbet med en rekke ganger tidligere, blant annet på Trøndelag Teater og på Stiklestadspelet. Til rollen som Mor Åse har hun hanket inn nok en gammel kollega – Ågot Sendstad fra Nes i Hedmark. I vinter jobbet de to sammen på Nationaltheatrets versjon av «Engler i Amerika» – en forestilling som ga Ågot Sendstad Hedda-prisen for Årets beste kvinnelige birolle i 2018.
– Ågot er en av bærebjelkene på Nationaltheatret. Jeg er glad for at hun ble gammel nok til å spille Mor Åse akkurat da det ble min tur til å sette opp Peer Gynt. Denne rollen har ligget og ventet på henne, sier regissør Marit Moum Aune fornøyd.

Mange veier til Gålå

Selv har ikke Ågot Sendstad helt bestemt seg for hvilken ende hun skal begynne å lete i for å finne Mor Åse, men hun har nok av spørsmål til henne.
– Jeg må prøve å finne ut hva slags forhold hun har til løgn. Det er jo det første hun anklager Peer for, at han lyver. Men hvordan står det til med hennes egne løgner? Det lurer jeg på, sier Ågot Sendstad, som kommer til å gå i gang med arbeidet så snart høsten kommer i gang.

For hovedrolleinnehaver Pål Christian Eggen byr høsten på en slags førpremiere – da skal han nemlig spille «Peer Gynt» på Det norske teatret, sammen med Toralv Maurstad. Rollen som Peer er de syv stykker som deler på.

– Rollen som Peer er så mangefasettert, den har alt i seg. Peer lengter etter det største i livet, men går på smell etter smell. Han har store prosjekter som går i dass, han kjenner på skammen og behovet for oppreisning. Som de fleste av oss andre er han vel bare opptatt av å finne sin egen rolle oppi dette store kaoset vi lever i, sier Pål Christian Eggen.

«Peer Gynt» har premiere på Gålå 2. august 2019.

Sikre deg billett nå