Verdensborger

Hva vil det si å være en verdensborger? Hvilken kraft representerer personene og institusjonene som i mer enn 50 år har imponert oss med sine bragder? Utstillingen gir et innblikk i hvem disse menneskene er, og betydningen de har hatt i sin samtid.

Utstillingen er gratis og åpen hele året på Peer Gynt Arena, i skogholtet ned mot Gålavatnet.

Av Carl Henrik Grøndahl

Det første Peer Gynt-stemnet (nå Kulturfestivalen Peer Gynt) ble arrangert i 1928. Et svært løft for ei lita bygd. Nytt forsøk i 1932, men så ble det stille.

I 1965 bestemte en vennegjeng i Fron at det var på tide å få i gang Per Gynt-stemnet igjen. De hadde ikke penger, ikke kontorer, bare pågangsmot. Det første stemnet i 1967 over to dager var frivillig nybrottsarbeid med dansefest, visekveld, opptog og ikke så mye Peer Gynt. Det skulle ta 22 år før nemnda fikk til å sette opp Peer Gynt som en helaftens forestilling og fant på å gjøre det ved Gålåvatnet.

Hvordan gjøre dette lille stemnet bedre kjent? Nemnda fant på at de skulle opprette en Peer Gynt-pris, en statuett. Den går til «en person eller institusjon som har markert seg på en positiv måte på det samfunnsnyttige plan, og som har gjort Norges navn kjent i utlandet.»

Å bli utpekt som årets Peer Gynt? En litterær skikkelse med svært så sammensatte egenskaper? Kanskje festet nemnda seg ved Knappestøperens ord – Peer var «eslet til en blinkende knapp på verdensvesten.» Han bar noe stort i seg. Men hempen glapp. Så ville nemnda trekke fram knapper der hempen holdt?

«Det var ikke så lett å finne ut hvordan vi skulle få kåret årets Peer Gynt. Vi syntes derfor vi fant på noe genialt når vi inviterer alle landets ordførere til å stemme på en person de mener gjør seg fortjent til tittelen. I disse dager går det ut brev til alle ordførere, og de får noen dager til å bestemme seg. Vi har ført opp noen navn på en liste med mange personligheter, fra Thor Heyerdahl til Julie Ege. Men ordførerne kan gå utenom listen og stemme på helt andre personer.» Sa nemnda. Over 300 stemte på Einar Gerhardsen.

Året etter fikk nemnda alle landets politimestre og lensmenn til å stemme fram årets prisvinner. Blant kandidatene var misjonær og generalsekretær i Kirkens nødhjelp, Elias Berge, langrennsløperen Pål Tyldum, som vant femmila i OL i Sapporo i 1972 – og en politimester mente at Rosenborgs målmann var riktig kandidat. 128 av 367 stemte på Per Aabel.

Så er det vel rimelig å tro at Einar Gerhardsen brukte sin innflytelse til å få prisen inn for Stortinget. Fra 1973 er det stortingsrepresentantene som blir forelagt de nominerte og avgir skriftlig stemme. Rundt 100 av dem stemmer hvert år. Og blant dem som har stemt fram årets Peer Gynt, blir en representant trukket ut til å overrekke statuetten.

Hedersprisen Årets Peer Gynt går til en person eller en institusjon som har markert seg på en positiv måte på det samfunnsnyttige plan, og som har gjort Norges navn kjent i utlandet. Stortingsrepresentantene avgjør hvem som blir årets Peer Gynt ved skriftlig avstemming.

Årets Peer Gynt ble stiftet av Per Gynt-stemnet i 1971. Einar Gerhardsen var den første prisvinneren, og var også den som løftet prisen inn i Stortinget. En nominasjonskomité nominerer etter gitte kriterier tre kandidater til prisen. Nominasjonskomiteens medlemmer: Stortingsrepresentant Rune Støstad (leder), tidligere Årets Peer Gynt-prisvinnere Knut Vollebæk, Hanne Krogh og Birgit Skarstein, ordfører i Nord-Fron kommune Anne Marie Olstad og skuespiller Martine Hattestad Kveli.

Tidligere prisvinnere:

1. Einar Gerhardsen 1971
2. Per Aabel 1972
3. Liv Ullmann 1973
4. Erik Bye 1974
5. Erling Stordahl 1975
6. Øivind Berg 1976
7. Birgit og Rolf Sunnaas 1977
8. Arve Tellefsen 1978
9. Grethe Waitz 1979
10. Anne Cath Vestly 1980
11. Cato Zahl Pedersen 1981
12. Jens Evensen 1982
13. Thorbjørn Egner 1983
14. Kronprinsesse Sonja 1984
15. Bobbysocks, Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson 1985
16. Annie Skau Berntsen 1986
17. A-HA 1987
18. Oslo Filharmoniske Orkester 1988
19. OL-komiteen ved Ole Sjetne 1989
20. Thorvald Stoltenberg 1990
21. Hans Wilhelm Steinfeld 1991
22. Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang 1992
23. Kjetil Andre Aamodt 1993
24. Mona Juul og Terje Rød Larsen 1994
25. Johann Olav Koss 1995
26. Jostein Gaarder 1996
27. Gro Harlem Brundtland 1997
28. Kvinnelandslaget i håndball 1998
29. Thor Heyerdahl 1999
30. Miljøstiftelsen Bellona 2000
31. Knut Vollebæk 2001
32. Eva Joly 2002
33. Åsne Seierstad 2003
34. Arne Næss senior 2004
35. Jan Egeland 2005
36. Kjell Inge Røkke 2006
37. Leif Ove Andsnes 2007
38. Snøhetta AS 2008
39. Ole Gunnar Solskjær 2009
40. Dissimilis 2010
41. Magnus Carlsen 2011
42. og 43. Marit Bjørgen og Jens Stoltenberg 2012
44. Jo Nesbø 2013
45. Norway Cup 2014
46. Edvard Moser og May-Britt Moser 2015
47. Deeyah Khan 2016
48. SKAM 2017
49. Elizabeth Hoff 2018
50. Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal 2019
51. Maja Lunde 2020
52. Birgit Skarstein 2021
53. Maren Lundby 2022